Forfatter: vinjar

Har det hendt at du forsøker å få oversikt over pasientens blodprøver de siste dagene eller ukene og du kan bare seg blodkultursvar eller bare blodsukkermålinger som er tatt hver 2. time siste døgnet? Det finnes måter å filtrere bort informasjon du ikke er interessert i. Når du står i lab-ark bildet (Ctrl + L –> Alt + B):

• I bildet oppe mot venstre kan man huke av for «Skjul PNA» (PNA = pasientnære analyser, ofte blodsukkermålinger).
• I nedtrekksmenyen oppe mot venstre kan man huke av for hvilke analyser man ønsker (f.eks. bare Klinisk kjemi – blodkulturer filtreres bort).
• Man kan bruke sine egne grupper (hvordan oppretter man grupper?) til å filtrere bort alt annet i nedtrekksmenyen oppe og noe mot høyre. Der finnes ofte også predefinerte lister.

Hele labarket blir blått for å minne deg om at det er prøver du har filtrert bort.

Det nye året vil gå raskere om du lærer deg til å gjøre de vanligste oppgavene i DIPS med tastaturet isteden for med musen. Her er noen eksempler på viktige hurtigtaster:

Generelle hurtigtaster:

• Lukke et vindu: Esc
• Låse DIPS: Ctrl + Alt + L
• Søk etter pasient: F11
• Pasientopplysninger: F5

Ulike vinduer/oversikter:

• Mine oppgaver: Shift + F9
  • Lagre et dokument: Ctrl + S
  • Godkjenne et dokument: Ctrl + G
• Sengepostlisten: Ctrl + Shift + F12
• Journaldokumenter: Ctrl + O
• Kontinuerlig journal (ett langt dokument): F9
  • Søk i kontinuerlig journal: Ctrl + B
• Journalutforsker: F12
  • Du kan bruke piltastene for å navigere i utforsker-treet.
• Timebok: Ctrl + T
• Labratorieprøver: Ctrl + L
  • Vis rekvisisjoner: Alt + R
  • Vis labark: Alt + L
  • Ny rekvisisjon: Alt + N
• Reseptskriving (reseptmodul): Ctrl + R

Det kan være vanskelig å holde styr på hvor mange prosedyrer man har gjennomført i løpet av en lang karriere. Men det finnes en funksjon i DIPS der man kan få ut en liste over alle prosedyrekoder som er knyttet til ditt navn. For at denne listen er korrekt må prosedyrekoden være registrert i et dokument som er knyttet til deg – listen er ikke 100% riktig. Det kan se ut for at en del koder fra epikriser du har skrevet også blir knyttet til deg. Listen får du slik:

• MENY: «Rapporter» –> «Operasjonsprogram» –> «D-781 Operasjoner, koder for enkeltoperatør» (slik er det i Østfold)
• ELLER: MENY: «Rapporter» –> «Virksomhetsrapporter» –> «D-781 Operasjoner, koder for enkeltoperatør» (slik er det i Vestfold)
• Velg riktig avdeling. Hvis du ikke merker lokalisasjon får du opp alle.
• Husk også å velge fra og til dato og operatør.
• Trykk tabellvisning for å få oversikt over alle prosedyrekoder.

Kom gjerne med tilbakemeldinger om listene ikke er riktige eller om det er andre sykehus som har bedre løsninger på dette.

I journaler der pasientene ligger lenge på sykehus er det viktig at notat-navnene endres for å gjøre det mer oversiktlig. Istedet for at alle dokumenter heter «Notat» blir det mer oversiktlig hvis man kan se hva som er «Telefonnotat», «Oppsumeringsnotat», «EKKO-notat» eller liknende.

• Åpne et dokument i journalen.
• MENY: «Dokument» –> «Opplysninger» (Ctrl + I).
• I feltet for «Dokumentbetegnelse» kan du skrive «Telefonnotat», «Oppsumeringsnotat», «Ekkonotat» eller liknende.
• Dette kan også gjøres når du oppretter dokumentet (Ctrl + F9).

Pasienter på dages sykehus er økende komplekse og noen står på så mange medisiner at det er vanskelig – og til dels umulig – å holde oversikt over alle mulige kombinasjoner og interaksjoner. I DIPS kan du direkte få en advarsel om interaksjoner mellom legemidler som har blitt skrevet ut til pasienten:

• Trykk på knappen med bilde av en person og en blå lapp (reseptskriving, Ctrl + R).
• Huk av for boksen «Sjekk interaksjoner» (nede til venstre) og lagre instillinger.
• Du vil nå få opp et vindu med interaksjoner hvis du forsøker å skrive ut medikamenter som interagerer med medisiner pasienten tidligere har fått utskrevet.

Vær oppmerksom på at det kan komme opp ganske mange meldinger om interaksjoner for pasienter som har fått skrevet ut mange ulike medisiner på forskjellig tidspunkt. Nytten av denne funksjonen er tydeligst når du skriver ut nye medisiner til en pasient.

Fraser er en enkel måte å effektivisere skriving av dokumenter hvis du ofte skriver samme setninger om og om igjen – operasjonsbeskrivelser, standard klinisk undersøkelse, innkallingsbrev osv. Fraser er stikkord som du skriver i DIPS som omgjøres til hele setninger/avsnitt ved å trykke en hurtigtast. Her er hvordan du får det til:

• Åpne et dokument i journalen og sett markøren (den blinkende streken) der du ønsker å sette inn frasen.
• MENY: »Sett inn» –> «Fraser…»
• Eller trykk: Shift + F8 for felles fraser, F8 for avdelingens fraser og Ctrl + F8 for dine egne fraser.
• For å sette inn en frase dobbelklikker du på frasen i listen. Du kan søke på fraser i feltet på toppen av vinduet.
• Ved å lære seg frasekodene kan dette gå raskere:
• Skriv frasekoden i dokumentet og når du deretter trykker hurtigtastene (Shift + F8 eller F8 eller Ctrl+F8) vil frasen bli satt direkte inn.

For å lagre egne fraser skriver du inn den teksten du ønsker å lagre. Merk teksten og gå i menyen «Verktøy» –> «Registrer frase…». Skriv inn en frasekode og en beskrivelse og trykk lagre. Frasekoden er den koden du skriver i dokumentet før du trykker Ctrl + F8 for å få satt inn frasen.

For å se om det fungerer kan du nå gå til et dokument å skrive frasekoden og deretter trykke Ctrl + F8 – og plutselig får du inn teksten du lagret.

Befolkningen blir ikke yngre med årene og journalene blir ikke kortere. For å holde oversikt kan det være nyttig å gå tilbake til inndeling etter dokumenttype som i gode gamle dager da man hadde fysiske mapper til journalene. Journalutforskeren er svært nyttig når du leter etter noe i en lang journal.

• MENY: Vis –> Utforsker… (F11)
• Klikk på det lille plusstegnet forran din pasient i listen til venstre for å åpne utforskeren.

Bruksområder for journalutforskeren:

• Organfunksjon –> Hjerte: for å finne siste EKG.
• Organfunksjon –> Lunge: for å finne siste spirometri (eller f.eks. KOLS-grad).
• Sammenfatninger –> Epikriser: for å finne tidligere diagnoser og siste epikrise.
• Bilde-diagnostikk –> Radiologi: for å finne en røntgenbeskrivelse.

Det kan lønne seg å klikke gjennom utforskeren på en komplisert pasient med lang journal for å se hvilke dokumenttyper som finnes og hvilke oversikrifter som er mest praktisk for deg å bruke.